Allemannsretten
Fra Bibliotek
Allemannsretten er en lovfestet rett til fri ferdsel i skog og mark. Så lenge du opptrer på en hensynsfull måte i naturen, trenger du ikke grunneiers tillatelse til å gå på tur eller overnatte.
Innhold |
Friluftsloven
Friluftsloven fra 1957 gir allmennheten tilgang til naturen, samtidig som den ivaretar grunneiers interesser.
Lovens formålsparagraf lyder slik:
- Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre almenhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes.[1]
Innmark og utmark
Innmark er all dyrket jord: åker, eng, kulturbeite, hage – og i tillegg yngre plantefelt, gårdsplasser, hustomter og industriareal.[2] Innmark trenger ikke å være inngjerdet.
Utmark er, enkelt og greit, alt som ikke defineres som innmark. Mindre områder av udyrket mark i dyrket mark regnes ikke som utmark.
Ferdsel i utmark
I utmark kan enhver ferdes fritt hele året til fots eller på ski, så lenge dette skjer på en forsvarlig og hensynsfull måte.
Du kan ri, sykle eller lignende på veier og stier med mindre det er gitt lokale forbud mot dette. Et slikt forbud skal være gitt av kommunen i samarbeid med grunneier og godkjent av fylkesmannen.
Eier av privat vei kan forby ferdsel med hestekjøretøy og motoriserte kjøretøy, og parkering av disse langs veien. Langs offentlig vei kan man parkere i utmark, så lenge dette ikke er til nevneverdig forstyrrelse eller skade.
Ferdsel i innmark
Det er tillatt å ferdes over innmark om vinteren (15. oktober til 29. april) når marken er frosset, med mindre dette er til nevneverdig skade for grunneier.
Det er ikke tillatt å ferdes over gårdsplass eller hustomt, inngjerdet hage eller park eller andre steder der allmenn ferdsel vil være til fortrengsel for eier eller bruker.
Ferdsel på sjøen
På sjøen kan alle ferdes fritt i båt. Man kan også ferdes fritt på islagt sjø. På elver og innsjøer gjelder egne regler for ferdsel med motorbåt.
Det er tillatt å gå i land i utmark med båt, og å benytte ringer, bolter o.l. til fortøyning for kortere tid så lenge dette ikke er til forulempelse for grunneier eller bruker. Bruk av brygger og kaianlegg er kun tillatt etter tillatelse fra eier.
Det er tillatt å bade overalt, så lenge det er i rimelig avstand fra bebyggelse og ikke til nevneverdig forstyrrelse.
Rasting og overnatting
Rasting og telting i utmark er tillatt, så lenge dette foregår på en hensynsfull måte og ikke skader naturen. Telt må settes opp minst 150 meter fra bebodd hus eller hytte.
Dersom man skal oppholde seg mer enn 2 døgn på samme sted, er man nødt til å ha grunneiers tillatelse. Dette gjelder ikke på høyfjellet eller andre områder fjernt fra bebyggelse, med mindre det er fare for at oppholdet fører til nevneverdig skade.
Bålbrenning
Det er tillatt å brenne små bål i utmark eller på innmark etter tillatelse fra eier. Bålet må være av en forsvarlig størrelse og skal alltid holdes under tilsyn. Det er ikke tillatt å forlate bålet uten at det er fullstendig slokket.[3]
I perioden 15. april til 15. september er det forbudt å gjøre opp ild i skogsmark eller i nærheten av skogsmark uten tillatelse fra kommunen. Kommunen kan gi lokale forskrifter om bålbrenning.
Kilder
- ↑ §1, Lov om friluftsliv, Kapittel 1, 21 juni 1996, Lovdata
- ↑ Allemannsretten (brosjyre, 2007), s. 18, Direktoratet for naturforvalting
- ↑ §8-2, Forskrift av 26. juni 2002 om brannforebyggende tiltak og tilsyn, FOR-2002-06-26-847, Lovdata
